Gå til innhold
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.

Gjennomføring av etteroppgjør

Her forklarer vi hvordan etteroppgjør av egenandeler fungerer i Aidn – hvorfor det er nødvendig, hvem det gjelder, og hvordan merkantil gjennomfører det fra arbeidslisten

Innhold:

Hvorfor etteroppgjør

Egenandel for langtidsopphold og for korttidsopphold over 60 døgn beregnes ut fra siste tilgjengelige ligning og annen tilgjengelig økonomisk informasjon på beregningstidspunktet. Det betyr at grunnlaget nesten alltid er foreløpig – ligningen for det faktiske inntektsåret er ikke klar før året etter.

Når den endelige ligningen er klar, gjennomfører kommunen et etteroppgjør. Formålet er å sammenlikne det pasienten faktisk betalte med det pasienten egentlig skulle betalt ut fra korrekt inntekt, og rette opp differansen.

Hvem er aktuelle for etteroppgjør

Etteroppgjør er aktuelt for pasienter som har hatt tjenester med individuell egenandel forrige år, det vil si:

  • Langtidsopphold i institusjon
  • Korttidsopphold som passerte 60 døgn i fjoråret

Pasienter som kun har hatt tjenester med fast pris (korttid under 60 døgn, matombringing, trygghetsalarm, osv.) er ikke aktuelle for etteroppgjør. Det gjelder også pasienter med pris basert på inntektstrapp (for eksempel praktisk bistand). Her sier forskriften at inntekt fra siste tilgjengelige ligning er riktig utgangspunkt.

Når gjennomføres etteroppgjør

Etteroppgjør gjøres når ligningen for det aktuelle inntektsåret er tilgjengelig i Skatteetaten. Typisk betyr det på høsten året etter at oppholdet fant sted.

Aidn lister automatisk ut aktuelle pasienter i arbeidslisten for egenandeler, slik at merkantil har full oversikt uten manuell koordinering.

Kort oppsummert

  1. Velg beregningsmetode for fribeløp og grunnbeløp i dødsåret i prisregisteret 
  2. Naviger til Egenandeler og gå til fanen Etteroppgjør 
  3. Start nytt etteroppgjør på aktuell pasient
  4. Sjekk grunnlagsdata, og oppdater det som er feil eller mangler.
  5. Aidn henter oppdatert ligning og beregner korrekt egenandel for året
  6. Sammenlign med det som faktisk er betalt
  7. Ved differanse: tilleggsfaktura eller tilbakebetaling
  8. Ferdigstill etteroppgjøret
  9. Send vedtak
  10. Fakturagrunnlag og eksport til økonomisystem
  11. Korrigere etteroppgjør som er ferdigstilt

Steg for steg

  1. Velg beregningsmetode for fribeløp og grunnbeløp i dødsåret i prisregisteret. Kommunen kan selv velge beregningsmetode for fribeløp og grunnbeløp i dødsåret. Innstillingen settes i Administrasjon → Prisregister → Etteroppgjør, under «Innstillinger for etteroppgjør». Endringen gjelder alle etteroppgjør som startes etter at valget er lagret. Har du et etteroppgjør under arbeid, slett utkastet og start på nytt for å få med den nye innstillingen. Her må også varenummer for etteroppgjør legges inn. Dersom kommunen ikke har egne varenummer for etteroppgjør, brukes de samme som for langtids- og korttidsopphold.  

  2. Naviger til Egenandeler. Velg Egenandeler i sidemenyen, og gå til fanen Etteroppgjør. Her ligger pasientene som er aktuelle for etteroppgjør for forrige år. Øverst til høyre kan du velge hvilket år du vil gjøre etteroppgjør for. Du kan også legge til pasient som ikke finnes i Aidn. Husk å velge riktig år før du legger til pasient, du vil nemlig bli tatt direkte videre til et etteroppgjør for pasienten. 

  3. Start etteroppgjør. Trykk Start etteroppgjør på aktuell pasient. Aidn oppretter en  betalingssak for etteroppgjøret og åpner den direkte.
  4. Sjekk og oppdater grunnlagsdata. Se gjennom den informasjonen som legges til grunn for beregningen, og sjekk at dette stemmer med virkeligheten. Oppdater informasjon om trekk fra Nav fra trekklistene (T-14-listene) dere mottar derfra. Bakgrunnsdataen er basert på det som er dokumentert i Aidn. Det betyr at første året Aidn er i bruk, vil dette grunnlaget være mangelfullt. Da er det ekstra viktig at manglende data fylles inn og oppdateres.
  5. Hent endelig ligning.  Aidn henter oppdaterte skattetall fra Skatteetaten via Fiks, og oppdaterte utbetalingsopplysninger fra Nav for det aktuelle året. Kontroller tallene på samme måte som ved ordinær egenandelsberegning. Dersom Skatteetaten ikke har et skatteoppgjør for pasienten (for eksempel nyankomne, personer uten egen inntekt, eller avdøde med forhåndsfastsetting), får du beskjed om dette og kan velge å fortsette manuelt. Legg da inn de aktuelle inntekts- og fradragspostene selv, og fullfør etteroppgjøret som normalt. 

  6. Kontroller beregningen. Aidn regner ut hvilken månedlig egenandel pasienten skulle hatt basert på endelig ligning og grunnlagsdaten du bekreftet i steg 3, og viser differansen mot det som faktisk er betalt i løpet av året.
  7. Konkluder differansen. Utfallet er ett av tre:
    • Pasienten har betalt for mye → tilbakebetaling
    • Pasienten har betalt for lite → tilleggsfaktura
    • Beløpet stemmer → etteroppgjøret avsluttes uten økonomisk justering
  8. Ferdigstill etteroppgjør. Lagre resultatet i Aidn. Tilleggsfakturaen eller utbetalingen genereres automatisk som et godkjent fakturagrunnlag, og eksporteres separat under Etteroppgjør i eksportfanen – se seksjonen Fakturagrunnlag og eksport til økonomisystem.
  9. Send vedtak. Informer pasienten eller pårørende om resultat av etteroppgjøret ved å sende beregningen som vedtak gjennom SvarUt fra samme sak som etteroppgjøret gjøres i. 
  10. Fakturagrunnlag og eksport til økonomisystem. Når etteroppgjøret er ferdigstilt, vil fakturagrunnlaget automatisk være godkjent og klart for eksport. Du finner det under Administrasjon → Fakturagrunnlag → Eksport. Velg Etteroppgjør i nedtrekksmenyen for å hente ut grunnlaget. Merk at etteroppgjør må eksporteres separat fra ordinære fakturagrunnlag.
  11. Korrigere ferdigstilte etteroppgjør. Dersom du oppdager feil i et etteroppgjør som er ferdigstilt, er det mulig å korrigere dette. Da vil det tilhørende fakturagrunnlaget slettes, og et nytt opprettes når etteroppgjøret lagres igjen. Denne funksjonaliteten er tilgjengelig helt frem til betalingsvedtaket er signert, eller fakturagrunnlaget er eksportert. Lenger nede i artikkelen beskriver vi hvordan du kan gjøre endringer etter at betalingsvedtaket er sendt.  

Send ut endelig betalingsvedtak

Etter at etteroppgjøret er ferdigstilt, skal pasienten motta et endelig betalingsvedtak som viser den korrekte egenandelen for det aktuelle året, og hvilken justering som er gjort. Betalingsvedtaket opprettes på samme måte som andre vedtak, og Aidn har standardmaler som kan brukes. Beregningen flettes inn automatisk. Vedtaket sendes til pasient, pårørende eller verge via SvarUT og gir klagerett etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Etteroppgjør når pasienten er gått bort

Dersom pasienten er gått bort før etteroppgjøret er gjennomført, gjøres det fortsatt. Det er et par ting å merke seg for etter oppgjør i det året pasienten er gått bort:

  • Beregningsgrunnlaget skal ta høyde for antall dager levde.
  • Pasientens og ektefelles inntekt i dødsmåneden må justeres manuelt (se under).
  • En tilbakebetaling eller tilleggsfaktura vil gå til dødsboet på samme måte som øvrige krav.

Når pasienten er gått bort vil skatteligningen innkludere en post som heter “Skattefri andel”. Dette er inntekten for hele dødsmåneden, og den er trukket fra totalbeløpet. Dersom kommunen ønsker å inkludere inntekten for dager i live må dette legges til. Bruk knappen “- inntekt i dødsmåned” nederst i skjema. Da vil Aidn regne ut hvor mye av postene merket med “skattefri andel” som er relevant for pasienten, basert på antall dager i live, og legge til dette beløpet.

For ektefelle vil hele inntekten for dødsmåneden være inkludert, men det er kun inntekten for de dagene pasienten er i live som er relevant. Her må du regne ut hvor mye av inntekten dette utgjør. Anbefalt regnemåte her er å ta hele beløpet, dele det på antall dager inntekten er for, og så gange opp med antall dager pasienten var i live.

Å endre på et ferdig etteroppgjør

Av og til blir man oppmerksom på feil i etteroppgjøret etter at betalingsvedtaket er sendt ut. Ved å revurdere etteroppgjøret for du laget en ny beregning, og sendt ut et nytt betalignsvedtak.

  • Finn etteroppgjøret i listen over etteroppgjør, og trykk på de tre prikkene helt til høyre. 

  • Dette vil starte en revurderingssak, og gi deg mulighet til å lage en ny versjon av etteroppgjøret for det valgte året. Da kan du også sende ut nytt betalingsvedtak til pasient og pårørende
  • Hvis du vil se den tidligere versjonen av etteroppgjøret, klikk på Sakshistorikk. 

  • Tips: Du kan legge til notat under saksutredning. Her kan du skrive hvorfor etteroppgjøret revurderes, slik at du har dette dokumentert til senere. 

Verdt å merke seg

  • Etteroppgjør gjøres én gang per inntektsår per pasient.
  • Dersom pasienten er gått bort før etteroppgjøret er gjennomført, gjøres det fortsatt. Det er et par ting å merke seg for etter oppgjør i det året pasienten er gått bort:
    • Beregningsgrunnlaget ta høyde for antall dager levde.
    • Pasientens inntekt i dødsmåneden må legges til manuelt, da denne ikke kommer med i tallene fra Fiks.
    • En tilbakebetaling eller tilleggsfaktura vil gå til dødsboet på samme måte som øvrige krav.
  • Det er mulig å gjøre etteroppgjør 4 år tilbake i tid.
  • Det er mulig å legge til pasienter som ikke finnes i Aidn, dersom det er behov for det. Bruk knappen “+ ny pasient” i verktøylinjen over tabellen over etteroppgjør. Husk å velge det året du skal gjøre oppgjør for, før du legger til pasienten.
  • Man kan endre utregningen i etteroppgjøret helt til vedtaket er fullført. Etter det vil etteroppgjøret og fakturagrunnlaget låses. Etteroppgjøret må da revurderes for å gjøre en ny beregning.
  • Etteroppgjør eksporteres separat fra ordinære fakturagrunnlag. Husk å velge Etteroppgjør i nedtrekksmenyen under eksport.
  • Dersom du gjør en revurdering av etteroppgjøret, vil det ligge to fakturagrunnlag klare til eksport. Per i dag må begge eksporteres, og du må melde fra til økonomiavdelingen hvilket som er det gjeldende grunnlaget. Vi jobber med å løse dette bedre.

Relaterte artikler